Ikke spør “Hva gir meg mest frihet?” men “Hva kan jeg binde meg til som jeg aldri vil ønske å rømme fra?”
Drømmen om frihet er skremmende og falsk, men få ser det.
Folk fra alle livets stadier ønsker seg frihet. De er hellig overbevist om at frihet er veien til lykken. Det moderne menneskets hellige gral.
Og jaggu er det forlokkende. Hør bare her…
Hvis jeg bare hadde mer fritid kunne jeg gått på byen og shoppet midt på dagen en vanlig tirsdag. Jeg kunne sovet så lenge jeg ville, drukket vin når som helst.
Jeg kunne gitt blaffen i den krevende sjefen, reist på ferie når jeg ønsket, og så lenge jeg ønsket… Jeg kunne bare gjort det som falt meg inn, hele tiden. Jeg trenger ikke møte noe sted, trenger ikke levere noe. Noen gang igjen!
Dette er drømmen.
Og slik oppleves det også – i en tre-fire ukers tid til du begynner å bli lei.
Til du begynner å føle deg litt feit og lat der du enda en kveld sitter i sofaen med vinglasset og ser på netflix. Morgenen du enda en dag ikke våkner før klokka 13 og opplever at dagen går fra deg.
Eller enda en dag ute i byen der du går der alene fordi alle du kjenner er på jobb.
Etter hvert begynner du å innse at livet går fra deg. Du føler deg utenfor. Du er ensom. Du er meningsløs. Du opplever deg mer og mer som en taper, for jo mer fritid du har og tid til å kikke ned i din egen navle, jo mer merker du at du kanskje har et par ting uoppgjort med din egen fortid, og at du inntil nå har klart å være bizzi nok til å ignorere det. Nå kommer de negative, selvdestruktive tankene snikende – og du har mer enn nok tid til å lytte.
Frihetssymptomet
Her er et spørsmål jeg tror du aldri har fått før:
Tror du en svært suksessfull person har kommet dit han er fordi hen tvang seg til å gjøre en masse oppgaver han hatet lenge nok til at han endelig lykkes i livet?
…eller kan det hende denne personen faktisk brant for det han forsøkte å få til, og rett og slett likte det han gjorde?
Tror du at han ønsker seg frihet fra det han nå har skapt?
Selvsagt ikke.
Denne innsikten sladrer om hva ditt ønske om frihet egentlig er.
Flukt!
Den som søker frihet, ønsker seg bort fra noe.
Det betyr at sannheten er at du rett og slett kan være på feil hylle i livet. Kanskje du bruker tiden din på feil ting. Og hater det du driver med såpass mye at du bruker store deler av din tid på å ønske deg mot en tilstand der du kan slippe plagene, lover det kanskje ikke så godt?
La meg gå litt i dybden, fordi vi vil ikke klare å skjønne dette godt nok ved å tulle rundt på overflaten.
Det er en naturlig reaksjon å ønsker seg bort fra noe du misliker.
Det er også vanlig å fokusere på det du har foran deg, noen eksterne faktorer i livet som sjefen, arbeidsopgavene, ditt eget firma, personer, boforhold eller annet, og ønske seg det vi oppfatter som “det motsatte”. At vi ser på fraværet av en del ting som noe ideelt.
Det er litt lite aktive tenking involvert her.
For fraværet av en jobb løser ikke problemet annet enn på meget kort sikt.
Du jobber faktisk av en grunn. Du trenger gjerne penger til å leve for, men du ønsker også å ha noe meningsfullt å gå til, du ønsker å bli verdsatt og å få bruke talentene dine så du kan føle deg bra, bidra og skape sammen med andre.
Du ønsker tilhørighet. Og du har godt av struktur i tilværelsen.
Det er ikke slik at det å dasse rundt hjemme i trusa til langt utpå ettermiddagen gir særlig mye glede eller verdi i livet ditt.
I praksis gir frihet fra eksterne definerende rammer deg alt annet enn det som gir deg et godt liv.
Så når vi legger på et lag med aktiv tenking her er det lett å se at dette med ønske om frihet ikke helt henger på greip sett i lys av hva slags liv du faktisk ønsker deg.
Men la oss gå lenger ned.
Smertens kompass
Det du egentlig kjenner, og som du kanskje ikke er så bevisst på, er smerten av tilpasning.
Du kjenner smerten av kondisjonering fra alle de kulturer og institusjoner og oppdragere av alle slag du har vært utsatt for i ditt liv – hvordan de alle har lært deg hva som er rett og galt. Hva som er “inn og ut”. Hva du kan og ikke kan gjøre “her hos oss”.
Du lever ikke fritt, du er oppdratt så strengt og på så mange plan at det, fullstendig ubevisst, kveler store deler av den du egentlig er.
Slik er det for de aller fleste av oss (men vi holder godt kjeft om det).
Det du søker deg bort fra er ikke i første rekke de eksterne faktorene du tror begrenser din livsutfoldelse.
Du søker en indre frihet til å velge noe bedre.
Du søker frihet til å fortjene noe bedre! (Jada, her tenker jeg at flere begynner å dra på geipen, men heng med meg).
Du er fanget i ditt eget liv av deg selv. Av dine egne tillærte begrensninger og av din egen ubevisste selvundertrykkelse. Eller om undertrykkelse er å overdrive, så holder du deg i hvert fall effektivt i sjakk.
Seriøst!
Om dette ikke var tilfelle hadde du aldri vært i den drittjobben, eller den kjipe situasjonen, i utgangspunktet. I hvert fall ikke lenge.
Husk bare…
Mennesket har to fundamentale drivkrefter: Unngå smerte, og oppnå nytelse.
Det ligger i vår alles natur å komme oss bort fra det som ikke fungerer for oss, komme seg bort fra det vonde i livet.
Da er det interessant å se hvor mange av oss som sitter i jobber vi hater, eller i ødelagte samliv og ekteskap, i årevis etter at vi innerst inne burde skjønt alt håp var ute. Lenge etter vi burde skjønt at det er selvdestruktivt å forbli.
Hvorfor gjør vi noe så fundamentalt annerledes enn hva våre dypeste instinkter sier oss?
Fordi de mentale og innlærte barrierene i skallen på oss holder oss i lidelsen, skrur ned instinktet så det knapt er hørbart, for at vi skal passe inn i flokken og ikke bli utstøtt. Sånn at vi skal kunne bli elsket, høre til, være trygge i fellesskapet. Sånn at vi skal kunne føle oss gode nok.
Så i stedet for å jage frihet kan du bruke smerten som kompass: “Hva er det jeg egentlig trenger å fri meg fra? Og ikke minst – “hva er det jeg innerst inne helst vil gjøre i steden”?
Jeg har nå plantet dette temaet godt i bevistheten din, men det er et såpass langt lerret å bleke at vi skal komme tilbake til de finurlige funksjonene til kulturer etc og hvordan de påvirker og oppdrar oss bort fra den vi egentlig er, i et senere brev.
For nå skal vi heller se på en av veiene ut av dette, veien mot et rikt, godt og vellykket liv for deg, og for oss alle.
Hvordan får vi til det?
Det frivillige fangenskapet
Den sanne drømmen er ikke frihet fra dine omgivelser – men å finne omgivelser du aldri vil bli fri fra.
La oss ta til etterretning at suksessfulle mennesker ikke trenger “fri” fra det de driver med – de brenner for det.
Når du finner det du vil være lenket til, blir frihet irrelevant.
Så der har du retningen – du må begynne å kjenne etter hva du faktisk helst vil.
Du må overliste fienden.
Jepp, jeg snakker om din egen hjerne som vil jobbe hardt for å holde deg på den smale sti i henhold til det du har lært samt din indre programmering.
Det innebærer gjerne å kvele dine innerste lengsler, dine preferanser og dine drømmer.
Derfor er det viktig å ikke høre på hjernen, men jobbe for å få kontakt med kroppen. Den sier alltid sannheten. “If you are in your head, you are dead”
En vei ut
Selvutvikling er noe av det mest frigjørende du kan drive med.
Det å bli kjent med seg selv på innsiden, innover og nedover lag for lag. Det å forstå de større sammenhengene i tilværelsen og din plass i den – det gir et annet perspektiv. Og med perspektivskiftene kommer også frihet.
Mer og mer for hvert skifte.
Albuerommet inni deg selv øker for hver gang du kan se deg selv fra en ny vinkel.
La oss begynne med en enkel en.
Tror du at din oppbygging, din måte å fungere på, dine styrker og svakheter, dine talenter er en tilfeldighet?
Eller tror du at vi alle er kloner av hverandre bare med noen små variasjoner?
Hva hvis jeg foreslår at du er en skreddersydd skapning som kom til livet med et perfekt kuratert sett med talenter og evner for å kunne løse ditt livsmål?
Du trenger ikke tro på dette. Det er ikke religiøst.
Du kan rett og slett ta det som en påstand.
Tenk slik: “Hva om det er slik at jeg er skreddersydd for å kunne oppnå mitt livsmål?”
Om dette er sant – hva betyr det for deg?
Kan det kanskje motivere deg til å begynen å legge merke til de tingene du automatisk gjør bedre enn andre, selv om de øver i årevis og du bare kunne det “ut av boksen”?
Vil du begynne å legge merke til hva som faktisk gir deg glede, og koble hvorfor det er slik? (Hint: Du er kanskje skapt for å gjøre de oppgavene, så da er det ikke rart du trives med dem)
Menneskene er som en blomstereng.
Nede ved stilken er vi stort sett kliss like, men jo høyere opp, jo mer ulikhet, kompleksitet og kunstneriske uttrykk finner du.
Vi er litt av en gjeng, skjønner du, og du er en av oss.
En ny definisjon på frihet
Alles innerste ønske er å leve i frihet som den vi er innerst inne – vi ønsker å få være akkurat som vi er og bli verdsatt, elsket og inkludert likevel.
Så tuller vi det til og tror vi kan bli lykkelige av frihet fra de ulike praktiske forholdene i livet som vi ikke liker.
Sannheten er at dete r på tide å ta innover seg at vi alle sitter i den situasjonen vi gjør på grunn av våre egne valg.
Og de valgene er sterkt påvirket av hvor godt opplært vi har blitt gjennom livet – vår kondisjonering bort fra den vi egentlig er.
Når det kommer til arbeid og virke er det ikke en slapp, ensom og meningsløs netflix-sofaslitertilværelse noen av oss ønsker, uansett hvor mye “frihet” den gir oss.
Heller burde vi søke etter ufriheten vi omfavner og aldri vil gi slipp på fordi den gir oss det vi egentlig søker i livet – å få virke, skape, samhandle og leve sammen med andre mennesker og gjøre noe som kjennes meningsfullt.
