Jeg gikk fra stødig arbeidstaker til å få en “kniv mellom skulderbladene” 7 minutter inn i gründerkarrieren. Slikt lærer du av…
Bak teppet skjuler det seg en maskerade – det er slik jeg opplever store deler av næringslivet, den “profesjonelle” delen av livene våre.
Store deler av min livsreise de senere år har handlet om å bryte fri fra dette. Likevel er det en total pain å skulle poste noe personlig på LinkedIn. Det tok meg flere dager å promotere denne utgaven av Mindframe, for eksempel.
Til slutt så gjorde jeg det, ved ren tvang.
MindFrame skal vise ulike tilnærminger til viktige aspekter ved det å leve autentisk som seg selv, men å samtidig kunne ha en drive og en mission i livet. Jobbe profesjonelt, ja, men som et helt og ekte menneske.
Innholdet baserer seg på tre hovedemner:
- Sinnet og hvordan vi kan vokse som mennesker
- Internett og hva spennende greier vi kan bruke det til
- Entreprenørskap og hvordan hver og en av oss kan gjøre verden til et litt bedre sted, og tjene godt på det i tillegg.
Så la os ssette i gang.
Mindframe er ikke stedet for å gjemme seg bak hvite snipper og shiny dresser og late som man ikke er som alle andre.
Så la meg starte med å ta deg med tilbake til den dagen mitt eget liv nådde sitt første definitive “breaking point”.
Første Breaking Point: 7 minutt med gründerskap
I det jeg gikk inn i den noe falleferdige kontorbygningen på nedre Grünerløkka denne februardagen i 2014 hadde jeg en underlig følelse i kroppen.
Dagen før hadde jeg hatt min siste arbeidsdag i et høyt respektert firma der jeg hadde jobbet i over 6 år. Og nå var jeg her?
Noen få måneder tidligere hadde jeg og, la oss kalle ham Jørgen, blitt enige om at vi skulle starte Content Marketing byrå sammen. Vi hadde kjent hverandre gjennom jobb i et par år, vi snakket veldig godt sammen og utfylte hverandre perfekt.
Trodde vi.
For meg var det et stort skritt å hoppe ut av 9-5, ut av faste rammer og trygg lønn. Ut i noe jeg ikke kunne noe om. Gründerskap, liksom.
Heldigvis hadde Jørgen peiling på akkurat det. Det skulle han fikse, jeg skulle ta meg av min greie.
Denne dagen hadde han holdt på i tre måneder allerede mens jeg gjorde ferdig oppsigelsestiden.
Det viste seg snart at det var en dårlig plan, for 7 minutter inn i den første arbeidsdagen skjønte jeg at Jørgen hadde gått videre uten meg.
Absurd.
Det var formelig som jeg kjente kniven dirre i ryggen.
Jeg dro hjem. De neste ukene brukte jeg på å late som jeg jobbet mot en plan B som ikke fantes. Jeg hadde bare tre måneders økonomisk rullebane.
Det var krise.
En lang historie kort: En kar jeg kjente var håndverker og han tilbød meg halve selskapet sitt så vi sammen kunne gjøre det til noe mer.
Det var starten på en 11 år lang reise sammen. Jeg fikk etter hvert 3 klare erfaringer:
- Først fant jeg ut at han egentlig ikke kunne drive selskap (så det måte jeg fikse om vi skulle kunne vokse noe som helst).
- Så lærte jeg at det er fullt av kjedelige administrative oppgaver når man driver firma (som jeg til slutt klarte å automatisere bort fordi jeg hatet å gjøre dem)
- Så måtte jeg innse at det var flust av problemer knyttet til at dette var en dårlig og lite utviklet bransje (gulvbransjen). Ikke minst med tanke på ansatte.
I 2017 holdt vi på å gå konkurs. Jeg reddet det hele ved å ta radikalt ansvar, utvikle en måte å måle og analysere alt på og handle på det jeg lærte. Raskt!
I 2021 oppnådde jeg Tim Ferriss begrep om “The 4 hour work week” etter å ha jobbet intensivt med automatisering av alt fra marketing, kundereise, administrasjon og mer.
I 2023 stod jeg på scenen foran 5000 markedsførere på verdens største konferanse for online marketing i Orlando, Florida og mottok en pris for mine resultater. Jeg var blant topp 2,5% blant over 100 000 deltakere.
Innimellom her hadde vi alle slags utfordringer. Økonomi. Ansatte. HMS. Vi miljøfyrtårnsertifiserte oss. Vi slet med å finne nok kunder, måtte permitere et år. Det var sykmeldinger. NAV. Ansatte. Kvalitetssikring. Byråkrati. Online marketing. Ansatte. Og mye, mye mer… det manglet aldri problemer å løse.
Jeg vet faktisk ikke om det er stort jeg IKKE har sittet og funnet løsninger på. (Nevnte jeg ansatte?)
Andre Breaking Point: Der smalt det
Så kollapset hele greia
Som et korthus.
Ikke fordi det ikke var et flott lite firma. Ikke fordi vi ikke tjente penger – vi kollapset i vårt beste økonmiske år noen gang.
Men fordi det var bygget på feil fundament.
Med feil folk.
Med meg som hadde tilpasset meg maks, gjort alt jeg kunne for å få det til å bli bra likevel, men som til syvende og sist ble innhentet av meg selv:
- Jeg hadde aldri egentlig noe lyst å jobbe med gulv
- Jeg hadde aldri lyst å drive mitt eget firma heller. Jeg er ingen administrator.
- Jeg drives av å jobbe med utvikling, smarte løsninger, den feteste teknologien – men å skape enkle løsninger som alle kan glede seg over.
- Jeg drev sjappa sammen med en håndverker som var opptatt av sine egne greier.
- Jeg var alene.
- Jeg var ensom. Ensom. Sa jeg at jeg var ensom?
Joda, for det ikke bare på toppen du er alene. I små bedrifter er det også lett å bli sittende alene og plages med alskens problemer du ikke kan noe om. Der er ingen å spørre, så du må bare finne en løsning likevel. Sånn er det.
Jeg drømte alltid om et fellesskap av likesinnede.
Jeg fikk det aldri. Klarte aldri å skape akkurat det.
Men – årsaken til kollepsen er at min kollega til slutt var den som fikk nok av at dynamikken i firmaet, mellom oss, ikke var bærekraftig lenger. Den hadde ikke vært det på lenge.
Fordi jeg i praksis hadde gått på trynet uten å ville innrømme det. Ikke slik at jeg ikke kunne stå opp av senga, men mentalt.
Til slutt ble jeg sykmeldt. Tilbakevendende dyp depresjon, kraftig hjelpertendens. Det var psykologens melding.
Jeg trodde ham.
Tredje Breaking Point: Da kroppen sa FU** YOU
Min vei til å omfavne en autentisk tilværelse og en aksept av at jeg ikke hadde levd i tråd med den jeg egentlig er, var fysisk kollaps.
Jeg hadde tilpasset meg i årevis, akseptert ting som ikke burde vært akseptert, tatt på meg ansvaret for å fikse alt mulig, være alles salderingspost. Jeg er jo så kjapp og dyktig. Selvsagt kan jeg fikse det (også).
Til slutt rant det over.
Kroppen sa i praksis: “Du er så treig, Geir-Olav. Nå har du fått så mange signaler, men du tar ikke et eneste hint. Så nå tar jeg over styringa her. Jeg skrur rett og slett av energien din, så får du ha lykke til med å prøve å fortsette”.
Så da stoppet det.
Så enkelt var det. Svært effektivt.
Jeg er takknemlig i dag.
For kroppen min og dens innebygde intelligens.
For at det jeg brukte 11 år på å bygge fikk dø ryddig og pent. Fordi det satte meg fri. Fri til å skape et nytt og autentisk liv i mitt bilde.
Det er ikke alle som forstår dybden i denne problemstillingen, men salg var ikke hensiktsmessig. Jeg kunne drevet videre selv, men jeg ville ha kollapset igjen på en måned. Det vare bare å akseptere.
Fjerde Breaking Point:
Energien min er tilbake. Kroppen er frisk.
Depresjonen er borte. Jeg er i full gang med å skape et liv med ansvar og plikter jeg aldri vil ønske meg frihet fra 🙂
Jeg har lært utrolig mye de siste årene. Ikke bare om business eller kunder, men også om mennesker, prosesser, produkter, teknologi – og ikke minst om meg selv.
Jeg har vært på en fire år lang, dypt helbredende utviklingsreise som har gitt meg mer innsikt i menneskene og sammfunnet og verden enn jeg trodde var mulig.
Ingenting vil glede meg mer enn å få bruke dette til å hjelpe, inspirere og guide andre som er der jeg var.
Det er nok av ulike steder å velge blant. Har du lest helt hit skjønner du at jeg snart har vært overalt…
Neste utgave
Neste lørdag kommer en ny utgave av MindFrame.
Nå vet du alt du trenger å vite om min historie, mine evner og kunnskap samt bakgrunnen jeg har når jeg skriver her.
Neste utgave vil handle om et av alle de spennende emnene som er viktige for å leve autentiske, gode liv der vi bruker evnene våre, jobber sammen og skaper noe meningsfullt i verden.
