Er du redd for ikke å bli likt? Da har du sannsynligvis bygget et helt liv rundt å tilpasse deg. Du sier ja når du mener nei. Du smiler når du vil skrike. Og selv de folka som liker deg – savner deg aldri. Fordi det er ingen ekte deg å savne.
Det er bare en ting som er verre enn å være mislikt…det er å være glemt. Å ikke eksistere for andre i det hele tatt. Å være ingenting.
Jeg skal si noe du ikke vil høre.
Du er redd
Og fordi du er redd, tilpasser du deg. Du har gjort det siden du var liten. Det var en strategi som reddet deg da. Det gjorde det trygt. Det gjorde det mulig å passe inn.
Men nå ødelegger det livet ditt.
Du vet det. Du kjenner det inne i deg – den usynlige smerten av å ikke være tilstede Den tomheten av å spille skuespill hver dag. Den desperasjonen av å aldri være helt sett.
Du roter rundt på overflaten og later som. Sier ja når du mener nei. Smiler når du vil skrike. Du gjør det som forventes i stedet for det som er sant.
Og det verste?
Ingen merker det. Ingen savner deg. Fordi det er ingen der å savne.
Du har lært å være usynlig
Da du var liten, lærte du at det var trygt å være liten. Trygt å ikke ta plass. Trygt å tilpasse seg.
Kanskje var det en forelder som ikke tålte motstand. Kanskje var det en situasjon som gjorde at du måtte være stille for å være sikker.
Uansett – du lærte at **dine behov var farlige**.
Så du skjulte dem.
Og du ble så flink til det at du glemte at de fantes.
Nå, år senere, er du voksen. Men strategien er den samme. Du tilpasser deg, leser rommet og unngår friksjon.
Og du lider.
Ikke på en måte som er synlig eller som noen andre ser. Men du vet det. Du kjenner det hver dag – en vage desperasjon av å ikke være levende i ditt eget liv
Smerten du ikke snakker om
Hør her, jeg vet at det gjør vondt.
Jeg vet at du av og til ligger våken om natten og tenker på det du ikke sa. Det du ikke gjorde. Det du ikke var.
Jeg vet at du ser andre mennesker som bare… lever. Som tar plass. Som sier hva de mener., og som risikerer. Og du undrer deg på hva som er galt med deg.
Ingenting er galt med deg.
Du er bare redd.
Og fordi du er redd, har du bygget et helt liv rundt å ikke bli sett. Du er blitt så god til det at folk liker deg. De respekterer deg. De synes du er hyggelig.
Men de savner deg ikke.
Fordi det er ingen der å savne.
Det som må sies
Du kaster bort livet ditt.
Ikke på en dramatisk måte, langt ifra. Det ser fornuftig ut. Det ser ut som god ansvarstaking og det rette å gjøre.
Men det er ikke å være ærlig med seg selv, eller å stå opp for seg selv.
Du vet det. Og du gjør ingenting fordi du er redd for hva som skjer hvis du slutter å tilpasse deg.
- Hva hvis folk ikke liker deg?
- Hva hvis du blir alene?
- Hva hvis du ikke er “god nok” når du ikke spiller rollen?
Her er sannheten: Det er mulig at noen ikke liker deg. Det er mulig at noen faller av. Det er mulig at det blir ubehagelig, men det går over.
Og vet du hva som er verre?
Å bli 80 år og innse at du aldri helt levde ditt eget liv.
Dette er vondt – det kan være mye god hjelp i å snakke med en som har vært der du er, funnet veien ut og som også kan guide deg.
Det finnes en annen vei
Det er vondt å være redd for ikke å bli likt. Om du faktisk er klar for å gjøre noe med denne frykten, har jeg dårlige nyheter. Det er en vei mot frihet og trygghet, men den går innover. Du må inn i ditt indre rom for å finne veien ut av dette her.
Du må møte deg selv – den delen av deg som er redd. Som er liten. Den som lærte at det var farlig å være seg selv.
Du må se smerten. Føle den og begynne å lete etter hvor den kommer fra.
Og så må du velge noe annet.
Ikke fordi det er lett. Det er ikke lett. Det er det hardeste du kommer til å gjøre.
Men fordi alternativet er å fortsette å kaste bort livet ditt.
Verktøy for deg som er redd for ikke å bli likt
Du vet nok ikke hvordan man gjør slikt – det er det ingen som gjør når de innser dette. Jeg anbefaler deg sterkt å finne en coach eller samtalepartner som faktisk vet hvordan du har det. Helst en som har vært der du er nå, og løst det for seg selv.
Den innsikten man da sitter med er ikke noe man kan lese seg til.
Jeg snakker av erfaring og om du vil prøve en samtale med meg som din coach, kan du bestille en førstetime her.
Et verktøy du kan teste er Human Design. Det er ikke bare et verktøy for å “forstå deg selv bedre”. Det er et verktøy som kaster en del påstander på deg som du kan bruke strategisk for å utfordre deg selv på hvem du egentlig er. Et verktøy som hjelper deg å utfordre sannheter du holder om deg selv som i praksis låser deg fast der du er.
Om du er lei av å være redd for å ikke bli likt, er det kanskje greit å endre nettopp det?
Et tredje alternativ for deg er Life Alignment – energibalansering. Om du ønsker hjelp til dette anbefaler jeg at du prøver ut en time hos en life alignment terapeut. Det er noe som passer absoultt alle, det er ufarlig, mest sannsynlig en positiv oplevelse, og du får innsikt og retning. Se mer på lifealignment.no
For hva vil skje når du velger deg selv?
Den dagen du forstår at det kreves ansvar og innsats for å skape endring i livet ditt – da vil alt snu. Da vil du oppleve empowerment, da vil du faktisk ha makt til å skape endring.
Ditt liv er din business – ingen andres.
Om du ikke gjør det til et bra ett, vil ingen andre komme og «redde deg». Det krever mot av deg å komme deg ut av frykten, det å ikke lenger være redd for å ikke bli likt.
Mest sannsynlig er det først og fremst du selv som ikke liker deg. Hva synes du om den ideen? Hva om det er sant?
Og om ikke du liker deg, hvorfor skulle du tro noen andre gjør det?
Så alt begynner og slutter med deg selv. Tar du radikalt ansvar i dag, vil du begynne å bevege deg mot et bedre liv.
Et liv der du kan være deg selv, på ekte. Prioritere det du ønsker. Nå er du redd for hva andre vil si om du faktisk hadde tatt slike valg, men de er for det meste altfor opptatt av seg selv til å legge merke til det.
Mest sannsynlig er det eneste de vil merke er at det blir morsommere å være sammen med deg.
Jo mer liv det blir i deg, jo mer liker de deg. Jo mer identitet du viser, jo enklere er det for andre å avgjøre om de vil henge med deg eller ikke. Det fører til at de kjipe folka stikker av seg selv, og de som finner ressonans i deg kommer strømmende til – og blir der.
Noen begynner til og med å savne deg når du ikke er der.
Så hva gjør du nå?
Du kan fortsette som før. Det er trygt. Det er kjent. Det koster lite her og nå. Eller du kan være ærlig med deg selv – akkurat nå, mens du leser dette, og innse: Du trenger å ta ansvar. Og du trenger litt hjelp
For å erkjenne det. For å slutte å late som at det ikke er der.
Fordi det er der. Og du vet det.
