Hvordan bli lykkelig? Du vet svaret – bare ett prosjekt til, én milepæl til, litt hardere arbeid. Det har fungert før. Det kommer til å fungere igjen. Og akkurat der, i den overbevisningen, ligger hele problemet.
Er det vanskelig å bli lykkelig i livet, er et alternativ å drukne seg i arbeid isteden og lure seg selv til å tro at du velger det frivillig.
Når det blir vanskelig å kjenne glede, er det lett å bli effektiv i stedet.
Å ta på seg mer. Gjøre seg nyttig. Krysse av bokser, bli flinkere, bygge noe, skape noe, optimalisere noe. I stede for å få det godt i deg selv, bli lykkelig, kan du skape en opplevelse av «å være viktig».
Og etter hvert glemmer du helt hva det var du prøvde på i utgangspunktet.
Effektiv flukt når lykken uteblir
Victor Frankl sa en gang at mennesker som ikke finner dyp mening, distraherer seg selv med nytelse.
Det betyr at om du ikke klarer å bli lykkelig så drukner du deg i fråtsing, alkohol, sex, mote, dyre klokker og biler og vesker og alt mulig annet luksus. For ikke å snakke om dyre reiser.
Men det finnes en annen type flukt som er like effektiv, og kanskje enda mer usynlig. For ikke å snakke om at den er høyt akseptert i samfunnet, kanskje til og med bejublet.
Det er når du ikke får helt tak på gleden – ikke klarer å nyte, ikke klarer å hvile – og så kaster du deg over mening som substitutt. Og mening = arbeid!
Du finner prosjekter å bli oppslukt av, du gjør det viktig og du gjør det hardt. Og fordi det er viktig og hardt, slipper du å se at det kanskje ikke er gøy.
Vet du når du lurer deg selv?
Når du bruker all din tid på meningsløse oppgaver du hater, og kaller det ambisjon. Disiplin er noe du dyrker – for ellers vil du aldri klare å piske deg selv til å utføre så mye kjedelige og meninngsløse oppgaver. Heldigvis har du drive – på godt norsk evnen til å undertrykke det du egentløig ønsker og som kunne gjort deg glad.
Alt dette er velkjente mekanismer veldig mange bruker for å slippe å kjenne etter. Og ironien er at det ser ut som suksess.
- Du får ting til.
- Du leverer.
- Du klatrer.
- Du gjør alt riktig.
Men inni deg er det tomt, og tomheten får aldri pause fordi du aldri stopper. Ikke ordentlig. Om du hadde stoppet ville du måttet kjenne etter…
Da måtte du erkjenne at det som begynte med et ønske om å bli lykkelig, nå er et hamsterhjul der du springer for å slippe å kjenne at du feiler på akkurat det. At du ikke gleder deg over livet ditt slik du skulle ønske.
Kanskje begynte det med et ønske om å bygge noe bedre for deg selv. Komme deg videre. Skape frihet.
Så du skjerpet deg, tok deg sammen, trente opp evnen til å vente. Vente på belønning, vente på helg., vente på ferie. Ikke minst vente på at livet skal starte etter neste milepæl.
Du ble god på det.
Kanskje litt for god…
Slik får du skryt for å ødelegge livet ditt
Det finnes en kjent studie der barn får tilbud om en marshmallow. Hvis de klarer å vente i femten minutter uten å spise den, får de to.
Mange bruker dette som et bilde på selvkontroll – at den som kan vente, vinner.
Men hva skjer når du blir en som alltid venter? Når hele livet ditt blir et langt utsettelsesprosjekt? Når det å “være flink” i praksis betyr at du aldri får noe?
Fordi det er nettopp det som skjer når mening blir en flukt.
Du forveksler innsats med innsikt. Du tenker at hvis noe er krevende, så må det være verdifullt. Og du ser ikke hvordan du har latt oppgaver du egentlig ikke bryr deg om få definere hele livsprosjektet ditt – bare fordi de var vanskelige nok.
- Du jobber på systemer som ikke betyr noe for deg.
- Du leverer på mål ingen andre enn du selv har satt.
- Du holder deg gående på ren vilje, og viljen fungerer – men den gir deg ingenting tilbake.
- Du fyller på en konto du aldri tar ut fra.
Og du sier til deg selv at det kommer, etter hvert.
- Etter dette prosjektet.
- Etter neste lansering.
- Etter neste sertifisering, bonus, kunde, nivå.
Men det kommer aldri
Fordi du er blitt avhengig av «driven» – fordi det er blitt identiteten din.
Fordi du ikke vet hvem du er uten alt presset.
Og kanskje tror du at det å slappe av betyr at du gir opp. At glede og letthet er for folk som ikke bryr seg. At alvor betyr at du tar ting seriøst.
Men det er ikke sant. Det er bare gammelt tankegods. Arvet skam og kollektiv løgn.
De som virkelig har kommet dit de vil, de som lykkes på ordentlig – de liker det de gjør.
Ikke hele tiden. Ikke uten motstand.
Men det er noe i det som gir dem liv, ikke bare tar. De trenger ikke alltid ferie fra det. De trenger ikke alltid bevis på at de duger. De gjør det fordi det føles riktig. Ikke bare viktig. Der har du nøkkelen til å bli lykkelig – å leve på en måte som er tilpasset deg. Altså det motsatte av det du driver med nå – å tilpasse deg til omgivelsene og tro at du skal bli lykkelig av det.
Dette er krevende – spesielt fordi du bare ser deg selv fra ditt eget indre perspektiv. Når jeg som coach ser deg fra utsiden ser jeg ofte noe helt annet – og plutselig åpner det seg et mulighetsrom.
Så er det egentlig mulig å bli lykkelig?
Lykke er tilgjengelig for oss alle, med et er lurt å akseptere at lykke ikke er en tilstand men noe som kommer i blaff nå og da når du lever riktig og i tråd med hvem du er.
Det gir derfor ingen mening å jakte etter lykke, det å «bli lykkelig» er ikke mulig å oppnå. Det du bør jakte er å finne deg selv, leve et liv i tråd med hvem du egentlig er, hva du egentlig verdsetter og hva du blir glad av.
Da vil lykken komme automatisk.
Om du har sett deg selv i denne teksten er nå første prioritet å erkjenne at arbeid aka mening ikke er veien til annet enn utbrenthet om du bruker det for å døyve sannheten om deg selv.
Du trenger å øve på å slutte å dømme deg selv for at du ikke har blitt lykkelig enda, du trenger å slutte å stenge ørene for signalene kroppen din sender deg om at du er på ville veier og du trenger å erkjenne at stemmen i deg som dømmer deg for det ikke er noe å høre på.
Her er den egentlige sannheten om å bli lykkelig
Sannheten er – du kan når som helst akseptere at du ikke har lykkes.
Innrømme at «Nei, jeg er ikke lykkelig» – og det er helt greit. Mer enn greit, for det gir i sin tur mulighet for at du kan akseptere at du har brukt mye tid og energi på noe som kanskje ikke var så gøy. Eller at det heller ikke var så viktig.
Det er helt greit. Vondt ja, men helt greit. For det frigir deg.
I hvert fall så lenge du faktisk slutter nå. Så lenge du gjennom aksept av det som er – valgene du har tatt – drømmene du har, begynner å kjenne etter hva som egentlig gir deg glede. Hva som egentlig er bra – for deg selv.
Fordi du fortjener å bli lykkelig. Og fordi den eenste veien til lykken er å bruke livet på ting som føles bra, og meningsfulle, for deg.
Om du ikke helt tror på meg, og tenker at du skal gjøre dette «når ting roer seg», eller når noe du styrer med blir oppnådd, da driter du deg ut. Da lurer du deg selv.
Uken med tre torsdager
Innse det: Det roer seg aldri. Det blir aldri ideelt. Du blir aldri ferdig. Det gjør heller ikke «uken med tre torsdager». Den kommer ikke – så ikke vent på den.
Årsaken er enkel – alt du jobber med er distraksjoner du selv opprettholder for å slippe å se deg selv som den du er, og ikke trenge å egentlig ta ansvar for ditt eget liv.
Og en del av deg er veldig gira på å opprettholde det der!
Så velg én ting som gir deg glede i dag. Ikke mening eller arbeid. Ikke «viktig for andre», ikke noe som noen forventer.
Velg noe som gir de glede. Smått eller stort. En samtale, en idé, en kveld. Gjør det denne uka. Ikke som belønning. Men fordi du lever nå.
For det er dét som er hele poenget.
Du bygger et liv. Men lever du det?
