Du tror du er flink å leve autentisk – hele tiden. Men det er du det? Det er nemlig to versjoner av deg – den som styres av sjelen, og den som styres av hodet. Den ene flyr. Den andre sliter. Og livet ditt sladrer om hvilken som har rattet.
Noen tekster skriver seg selv. Andre må jeg dra etter hårene. Først nylig skjønte jeg hvorfor. Når sjelen styrer, flyr det. Da lever jeg autentisk. Når hodet tar over, stopper alt – i skriving, og i livet.
Jeg stod på kjøkkenet mitt.
Sola skinte inn av det store vinduet og katten kom gående over gulvet.
Star er 17 år og en klok gammel dame med fabelaktig vakre, blå øyne. En ekte lady. Ikke bare det – hun oppleves nesten mer som menneske enn som katt.
Jeg løftet henne opp og holdt henne foran meg.
Jeg hadde ryggen mot vinduet og det klare formiddagslyset traff øynene hennes. Hun satte blikket rett i mitt. Og holdt det der.
Jeg så på henne, og plutselig så jeg noe mer:
Det var noen der inne.
Bak de blå katteøynene var det noe mer. Et nærvær. Bevissthet. Selveste Consciousness i sin reneste form. Og du vet katter – når det handler om å leve autentisk har vi litt av hvert å lære av dem.
Vil du ha bistand i å finne deg selv, din autentisitet, igjen – les om min litt uvanlige innfallsvinkel til coaching
Katten, du og jeg – og det å leve autentisk
Vi har nemlig noe til felles, vi tre. Noe som ingen helt kan forklare.
Liv. Bevissthet.
Det er dette som definerer deg. Som gjør at du er fullstendig unik i denne verden. Ingen andre er som deg. Når vi snakker om å være autentiske, leve som om selv – da er det dette vi tenker på.
Merk deg noe viktig – ditt unike deg er ikke skapt av det du har lært i dette livet. Ditt unike deg er definert av sjelen din. Denne utenomjordiske komponenten i deg.
Det er dette du må få tak i, og bruke, hvis du vil leve som den sanne, autentiske deg.
Alle snakker om autentisitet, men hva er det egentlig?
Hvordan merker du det i praksis?
Er du ikke deg selv hele tiden da?
Nope.
La meg forklare.
Jeg lærer mye av å skrive Mindframe hver uke. Ikke minst har jeg lagt merke til et mønster:
- noen utgaver flyr ut av fingrene på 30 minutter
- andre tar en hel dag
Hvorfor så stor forskjell?
Jeg kjører alltid tekstene gjennom en trent AI etterpå, bare for å se hva den foreslår.
Her er det fascinerende:
Når teksten har flydd ut av hendene på meg er forslagene til AI helt verdiløse.
Når jeg derimot har sittet fast i reason & logic og brukt AI som krykke, redder den meg ofte.
Etter Mindframe #10 skjønte jeg hvorfor:
- Når sjelen skriver, trenger jeg ingen hjelp.
- Når hodet skriver, trenger jeg krykker.
Hver gang jeg prøver å gjøre tekstene “konkrete, praktiske og verdifulle”, dør alt.
Skriveprosessen blir tung og kunstig. Hjernen henger seg opp i alle mulige detaljer, og ingen del av meg er heeelt sikker på hvor jeg egentlig skal med dette her…
Men når jeg bare følger et innfall, en plutselig innsikt, en observasjon, en stemning — da flyr det.
Alt henger sammen. Ordene finner hverandre.
Når sjelen sitter i førersetet, er jeg på mitt mest autentiske. De stundene jeg lever som meg i ren, naturlig og uredigert form, da kommer magien.
Men – når det er good ol’ logic and reason som styrer, blir alt bare surr.
Jeg tror ikke dette handler bare om skriving.
Det handler om livet – ikke bare hvem du er (eller burde være)
Når du prøver å bli noe, mister du forbindelsen til den du er.
Når du bare er, finner du flyten.
Av og til snakker jeg med ungdommer som skal velge utdanning eller karriere.
Jeg pleier å si:
Det handler ikke om hva du skal bli.
Det handler om å finne ut hvem du er.Du er allerede perfekt skrudd sammen for akkurat det som er rett for deg.
Hvordan vet du hva det er?
Du observerer.
- Hva er enkelt for deg, selv om det virker vanskelig for andre?
- Hva gjør du naturlig bra, men tar så for gitt at du tror alle andre også kan det?
- Hva gjør deg lykkelig?
Kort sagt – når har du opplevelser som kna sladre om at du lever autentisk som deg selv – og ikke redigerer fra hodet.
Og motsatt. Hva må du tvinge deg til, hva gjør deg stressa og sur, hva skaper frustrasjon.
Unngå dette her. Slutt å lure deg selv!
For innse det: Du har ikke en snøballs sjanse i h****** til å bli kjempegod i noe du ikke kan fordra. Du vil ikke bli en ener i noe som ikke gir deg en god følelse.
Du trenger å ha evnene dine med på laget for å kunne briljere i livet.
Og livet sladrer…
Hverdagen forteller.
Vi er ikke unike på grunn av alt vi har lært, men på grunn av det vi er.
Så drit i andres råd.
Finn ut hvem du allerede er og begynn å spille på lag med deg selv.
PS: Det medfører at du må finne dine veivisere, lærere og guider. De som presenterer veien videre på en måte som føles riktig for deg. Er jeg en god coach for deg? Les mer om coaching her…
